 |
- - - - - - - - - - - - -Børge Nilssen - 12. september 1998- - - - - - - - - - - - -
Krav til franchisesystemer frem til år 2000
Erfarne franchisegivere forbereder seg på århundreskiftet. Etter snart 25
år med moderne franchising, også i Norge, er den erfarne franchisegiver
klar over at suksessen i et franchisesystem krever stadig styrking av alle
elementer.
Franchise som metode har i disse 25 årene styrket sin posisjon i alle
vestlige markeder, og er på fullt inntog i øst.
Alle som arbeider med franchising vet at forberedelsene og fundamenteringen
av systemet som helhet er mer nødvendig enn noensinne. Følgende punkter
viser seg erfaringsmessig som viktige elementer for å lykkes, og kan danne
grunnlaget for videreutvikling av konseptet. Dette kan kanskje gi de som
går i tanker om å benytte franchisemetoder noen idéer.
1.
Et dokumentert konsept for den lokale enhet Franchisesystemet må bygge på en
dokumentert, testet og lønnsom lokal enhet som er mulig å overføre til andre.
2.
En sterk franchisegiver organisasjon
Franchisegivers organisasjon må ha en solid kunnskap om sin egen
bransje, ha juridisk forståelse for franchise, konsultative kunnskaper og egenskaper
for å kunne etablere og støtte et nett av franchiseenheter.
3.
Franchisegiver må ha tilstrekkelig kapitalbase Flertallet av franchisesystemer som
mislykkes skyldes for dårlig planlegging og kontroll på franchisegivers egen forretningsplan.
På denne måten ser franchisegiver ikke behovet for sitt eget kapitalgrunnlag.
4.
En klar profil og beskyttet varemerke En klar forretningside´, med klare "standarder"
for franchise-virksomheten, og et beskyttet varemerke er nødvendig fra første dag.
5.
Egeneide og utprøvde metoder Et franchisesystem må bygge på et genuint grunnlag,
metoder for drift og ledelse må bygge på egenerfart kunnskap, uttrykt i håndbøker som
ikke lett kan kopieres av konkurrenter.
6.
Relevant og bred opplæring av franchisetakere Overføring av kunnskap ved oppstarten
og ikke minst underveis, både sentralt og lokalt, er grunnlaget for en franchisesuksess.
7.
Trenet støtteapparat
Franchisegiver må løpende støtte franchisetakers virksomhet med personell som er trenet
til kommunikasjon og opplæring. Disse personene har også en viktig oppgave i å opprettholde
og kontrollere franchisesystemets "standarder".
8.
En balansert og beskrivende franchiseavtale Franchiseavtalen må beskrive franchisesystemets
forretningsidé og standarder. Den må oppfylle lovmessige krav og kunne beskrive
en klar balanse mellom rettigheter og forpliktelser mellom franchisegiver og franchisetaker.
9.
Et dokumentert markedsbehov for franchisegivers egne produkter Bygger franchisesystemet
helt eller delvis på franchisegivers egne produkter har franchisegiver et særlig ansvar for
løpende å dokumentere markedsbehovet og konkurransedyktigheten til disse produktene.
10.
Dokumenterte lokaliserings- og etableringskriteria Franchisegiver må kjenne grunnlaget
for lokalisering og etablering gjennom bl.a. demografiske data.
11.
En klar beskrivelse av franchisetaker
Valg av franchisetaker må skje ut fra definerte personlige og forretningsmessige egenskaper,
forståelse for bransjen og franchise.
12.
Effektive rapportsystemer Løpende rapportering som tar pulsen på systemets utvikling.
Disse bør være så effektive at man raskt kan sette inn støttetiltak der det er nødvendig.
13.
Analyse og utviklingsressurser Skal franchisesystemet overleve på sikt må franchisegiver
inneha nødvendige ressurser til å videreutvikle konseptet og systemet.
14.
Kommunikasjonssystem for åpen dialog Kommunikasjonsklimaet beskriver hvor godt
franchisesystemet er. Klare opplegg og rutiner for kommunikasjonen for møter,
regionalt, nasjonalt, besøk, kontrollbesøk og forpliktelse til støttetiltak må beskrives.
15.
Nasjonal og lokal markedsføring Programmer for markedsførings- og PR tiltak må planlegges
for sentrale og lokale aktiviteter.
|
 |